Linge-kar

Bjørn Pedersen

1922-2012

Krigsfange

Da Bjørn ble tatt til fange under ubåtaksjonen på Bergen havn i november 1943, var han utstyrt med britisk uniform og papirer som viste at han var sub-løytnant (fenrik) i den britiske marinen (Royal Navy). Han virkelige grad var da sersjant i Kompani Linge. Under fangenskapet holdt han hele tiden fast på at han var britisk offiser; hadde tyskerne blitt klar over at han var norsk motstandsmann, ville han ha blitt regnet som sabotør og drept. Han ble først tatt i forhør av en offiser fra den tyske marinen, deretter kom han på Gestapohuset i Bergen. Etter en tid ble han sendt til Oslo og satt på celle på Akershus. Så ble han sendt til Århus i Danmark og derifra til Bremen. I forhørsleiren Westertimke satt han en tid i isolat, og den 28. november 1943 ble han sendt til krigsfangeleiren Marlag und Milag Nord. Der satt han som fange nr 1181 i omtrent ett og et halvt år.

Denne fangeleiren lå midt inne i Tyskland, nordøst for Bremen, og var en leir for marinesoldater, for det meste britiske. Leiren ble organisert og styrt av fangene selv, med eldste offiser som sjef. Leiren var selvfølgelig omkranset av piggtrådsperringer, vollgraver og tyske vaktstyrker, men tyskerne kom vanligvis ikke inn på selve leirområdet. Engelskmennene holdt på militær rangordning og organisering, selv i fangenskap, og offiserene skulle ikke utføre noe slags arbeid. Slik ble kanskje det verste med tiden i fangeleiren, å måtte sitte uvirksomme dag ut og dag inn. Men de arbeidet hele tiden med fluktplaner. Bjørn var med på to mislykkede forsøk, en via en tunnel i bakken, en annen ved å klippe seg gjennom piggtråden med redskap som de laget m.a. av hengslejern fra vinduslemmene.  

Han fikk etter hvert lov til å skrive brev til Norge, blant annet fikk slektningene hans i Ørsta «Kriegsfangenenpost» datert 11. februar 1944 – et postkort der han kort fortalte om at han var blitt tatt til fange fra en undervannsbåt.  

I april 1945 nådde britiske styrker frem til området ved Marlag und Milag (Bremen ble erobret av det britiske XXX armékorps den 26. april). I leiren forstod en at de allierte styrkene nærmet seg; det ble stor aktivitet av fly og troppetransporter i området og de visste at krigen var i sluttfasen. De tyske styrkene begynte å trekke seg tilbake og de bestemte da at fangene skulle flyttes. Den 2. april kom en avdeling på over hundre SS-Feldgendarmerie inn i leiren, samlet over tre tusen fanger og dagen etter la de ut på en lang marsj - dødsmarsjen over Lüneburger Heide - og nordover mot Østersjøen. Under denne ferden ble de flere ganger angrepet av allierte fly som mistok dem for tyske tropper, og mange ble drept. Om nettene måtte de spre seg og ligge dørgende stille ute på markene, for ikke å bli oppdaget i skinnet av «flares» som ble skutt ut av nattjagerne. Fremme ved Elben ble de fraktet over på små ferger og deretter, stablet inn i kuvogner, gikk ferden videre med jernbane. Til sist, etter mange strabaser, nådde de fram til Lübeck, 12 dager etter at de forlot fangeleiren.

Ikke lenge etter sluttet krigshandlingene og den 1. mai 1945 ble de endelig befridd i Lübeck av British 11th Armoured Division . I lastebiler ble de tidligere krigsfangene fraktet til Nürnberg og den 6. mai gikk Bjørn ombord i et fly som brakte ham tilbake til England.