(8) Montana 1915
Febr 3. 1915
Ja no er det snart 1 aar sidan eg kom her. Hev havt baade
medgang og motgang.
I det store og heile kan eg vera takksam for god lukke, og god
forteneste. Den 13de april fekk eg fingrane mine i hyvlemaskina,
laag av for 2 vikor, etter det arbeidde eg som labor
for 3 vikor. So arbeidde eg daa til den 16de Aug, daa dei skua
meg av den høge brui, og fekk venstre skuldra mi utav led og
forderva-sleia. Var i Hospitalet 3 vikor. Og slong i byen 3 til
før eg gjekk til arbeids att. Det var berre ei Guds lukke at eg
slap fraa det med livet. Fek 150 $ av komp. i skadebot.
So eg tapte ikkje so svært mykje pengar paa det.
Idag
snøvar det so det hev god mune. Hadde brev fraa farbror.
Han grammar seg for daarleg lukke som vanlegt. Han hev myst 3 av
hestarne sine, og vaslaus er han. Eg tykkjer aatvere for han,
men det er inga raad med det.
Hadde brev fraa Magna for ei stund sidan. Med bod um at bestefar
ikkje er meir. Saart aa tenkja paa at eg aldri meir skal sjaa
den kjære skikkelsen att. Det vert laakt aa koma heim no. Mor er
burte og no bestefar og.
Um lukka er god, dette aaret, so kjem eg til aa vera heime til
næste aar. Det er mi von. Fær leva i voni. Dette livet "sutar"
meg ikkje.
|
|
(utdrag av brev datert 23.3.1915)
Eg er som du ser framdeles her paa same stad. Arbeider baade
helg og yrke, men endaa gjeng det seint med aa tena pengar
tykkjer eg. Mykje vil hava meir, som ordtøkje segjer. Ja det er
eit sant ord. Hev no insides arbeid, som er gildt. For um vaaren
so er her jamnast ein grand regn og slaps. Ikkje so som det var
heime daa. Her er fint veir i Montana. I vinter hev eg arbeidt
til kvar dag, og ikkje brukt anna paa hendene en fingervottar av
bomull, som me brukar til kvar dag heile aaret rundt. Du ser
folk brukar vottar her i landet naar dei skal gjera nokon ting.
Her hev vore solskin heile vinteren, so ein kan segja det er
solskin baade sumar og vinter. Det er svært faa dagar i aaret
ein ikkje ser soli her. I juli og august er her berre litegrand
for varmt, det er det einaste som er aat.
Me er no 3-4000 mann som arbeider her, so her er ikkje langsomt,
i ein maate, men ein vert leid av dette barakkelivet og turen,
støtt og stødigt og. Det meste me tækst um no, er kor denne
krigen vil ende. Ein og einkvar hev si meining, og ingen veit
noko sikkert. Du kan tru ein høyrer menge heite ordskifte her,
millom dei som held med den eine eller andre parten. Posten kjem
her til kvar dag, so me hev høve til aa fylja vel med. Her er
mange som arbeider her, som hev brør og slekt-ninger i krigen.
Fleire er her som hev fenge bod um at dei hev myst ein bror og.
Kan tenkja meg dei fyl vel med heime og.
Ja den krigen det er noko forgale. Du maa helsa Ivar med at han
maa skriva meg eit brev at, for det var likt til han fylde vel
med um krigen og hadde sine eigne meiningar og. Eg fær vist
slutte for i kveld for eg vert sømnig. Rotar gjer eg so og, at
du hev vel vondt for aa forstaa, men du fær orsaka, for eg hev
slegje spikar i heile dag, og det vert ein noko tunghendt og
skjelven av. Gamal vert eg og, snart drengakal.
Ja det er forgale kor tidi gjeng. Hev snart vore her i landet i
4 aar, synest eg er nyst komen her. |
|
(utdrag av brev datert 8.5.1915)
Er framdeles her paa same stad. Hev arbeidt stødigt til denne
tid; arbeider no paa insida i kraftstationen, so me slepp aa
myssa noko tid for regnvær. Helsa er god, so eg hev all grunn
til aa vera takksam.
Me er snart ferdig her no. Dei fleste av snikkarane vert nok
avlagd denne maanen. Eg er no vel nøgd med kva eg hev fenge av
denne "job". Her vert nok arbeid og faa ein kvan staden, voner
eg. Det verste er dei betalar so lite i sumar. Lønerne hev
gjenge ned svært sidan eg kom her til Mont. Du ser her hev vore
streikar og fanteskap bestandigt i det siste. Krigen gjer no sit
og.
Hev lose i bladi i kveld, at Lusitania vart sprengd i lufti og,
skulde vel helst vera i vatnet.
Ja dei tyskarne, ser det ut for, vil ikkje stoppa for nokon
ting. Det er fælt aa tenkja paa, at noko slikt kan gaa for seg i
vor tid.
Det vert nok so at U.S. vert med i krigen og, til slutt. No ser
det so ut, at Kjina og Japan og skal til aa takast. Daa fær
dette landet krig paa 3 sider; so det vert nok hardt aa halda
seg nautral. Var det ikkje for president Vilson, so hadde me nok
havt krig for lenge sidan. Det vert harde tider skal det verta
krig. Alt større arbeid vert nok stoppa, men me skal vona det
beste til me ser det verste.
Kan eg ikkje faa noko aa gjera her, naar eg vert ferdig med
dette, so hev eg havt tanke um aa taka ein tur til Seatle. Kan
hende eg kan finna tante Anna
. Hev ingenting haurt fraa henne paa eit aar. Men ho hev nok
same adrs, so ho kan finnast voner eg. Fær eg daa ingenting aa
gjera med trearbeid, so kan eg fara til N.Dak i harvest og
trusking. Der kan ein altid tena maten, og litt til. Hadde tenkt
aa senda heim ein grand pengar snart, men alle ting er so uvist,
so eg veit ikkje kva eg kjem til aa gjera. Voner du fekk dei eg
sist sende.
|
|
(utdrag av brev datert 27.8.1915)
Eg er her paa same stad, og arbeider, søndag som mandag, utan
stopp. Me er snart ferdig no daa. Eg arbeider no med aa vøla paa
husi rundt her, som dei skal liva i, som skal vera her, og
stella med dette me hev bygt paa so lenge. Dei sender ut kraft
no; Elektrisitet, mange hundrede mil.
Eg hev havt brev fraa A. Hovde, sidan eg fekk adrs. hans
heimanfraa. Han er her i Montana og. Liver berre vel. Tenkjer me
finst snart. Her hev vore fælande heit i det siste, up til 105
grader
i skuggen; so du kan tru eg er solturka. Brun som ein indianer.
Her er mange av deim rundt her. Hadde nyleg brev fraa Ivar, han
er vorten ein heil "skribent".
Fraa farbror hadde eg brev nyleg. Han liver berre vel, er ute
paa trusking. Her er krunaar her i landet i aar, som trengst,
naar dei skal føda halve verdi.
Eg fær vist slutte for denne gong, for eg hev ingenting meir aa
skriva um. Du fær orsaka skrifti og det turre inhaldet. Voner aa
faa eit lang(t) svar snart, med mykje nytt, fraa tjukkebygdi.
Hels kjenningar. |
Great Falls 8. febr. 1916
Ja no hev me 1916 og eg er endaa i U.S. Vert vel og heile aaret.
Lig her aa venta paa aa faa fara ned paa Holter Dam. Vart ferdig
med Big Falls den 1te Desr 1915. Sidan det hev eg flakka vide.
Var til Hotsprings, saman med J. Robbeck og Ola Forde. Var nede
ved Korwen og Chico[7], Sud av Livingston. Fraa der til Great
Falls att, og so til Seattle, for aa treffa kjende og
slektningar. Trefte deim "allraith". Men det synest aa vera for
det meste fategfolk der ute. Seattle vilde vera gild aa leva i
um ein hadde mykje peng. Utan det er ein best faren ved aa halda
seg der ifraa.
Trefte tante[8] og alle hennar. Tykjer synd i henne, ho hev for
mykje aa takast med. Laurits Hovde[9] og A.Ryste[10] er akkurat
dei same som daa dei for. Trefte Paul Bakke[11]. Det var noko eg
ikkje tenkte paa.
For med Great Norther ut, og M.S.R. tilbake via Spokane og
Butte. Stoppa i Butte ei nat og ein dag. Det er fælt til
dump[12]. Ja, no hev eg daa sett meg um ein grand. (Vorte lite
rokjen). Det er ingenting i denne reisinga. Berre pengeutlegg.
Denne turen kostar meg yver $300,00. Kunde likso godt gaa til
gamlelandet, for deim. Det er kva eg skal gjera neste vinter um
eg hev til aa legga av.
Fjelli og naturen er ikkje stort aa sjaa for den som er vand til
dei Norske fjelli. For fjelli i Rokkimaunten er som sengabud i
forhold til stova heime. Berre haugar. Skogen og ser elendig ut.
I Vash. er svært fint farmland daa. Voner eg snart kjem meg
herfraa. For eg er lenge sidan leid av dette. Her er ingenting
aa fordriva tidi med. Hev vore up aa rent meg paa skjesaa eit
par gonger. Men der er ikkje rom nok.
|
Ein dagbok-notat om utbetaling av 25$ i advokathonorar tyder på at
han måtte ta seg advokat for å få skadebota.
Amerikabåten "Lusitania" på 31000 reg.tonn vart senka utanfor Irland
den 7. mai 1915 av ein tysk ubåt og
1198 personar
omkom. Då var det nok mange som tenkte som Rasmus, at USA no ville
gå med i krigen,
men det
skjedde likevel ikkje før 2 år seinare.
|
|