Ei utgreiing - og ein
ny teori om det store Jomsvikingslaget
Nær juletider i år 985 kom ein dansk flåtestyrke på
seksti store vikingskip, inn under norskekysten. Soga fortel
at dei kom først til Jæren, og dei byrja straks å
rane og herje. Men dette var ikkje noko vanleg røvartokt;
Snorre fortel at flåten var 40 skip frå Vendland og 20 skip
frå Skåne; det var jomsvikingane som var komne til Noreg
for å finne og drepe Håkon Jarl.
|
|
Slaget stod på Søre
Sunnmøre
Jomsvikingane for nordetter kysten og herja og drap overalt.
Frå sogene veit vi at dei kom nordom Stad og deretter inn til Herøy
på Sunnmøre. Derifrå for dei inn til øya
Hod (Hareidlandet), nordom og innom øya, til ein våg
som vart kalla Hjorungavågen, der fann dei Håkon Jarl
og den norske leidangflåten. Dei to sjøhærane
la då mot kvarandre i eit stort slag som enda med at danane leid
nederlag. Gjennom denne sigeren var Håkon Jarl med på
å trygge grunnen for eit norsk rike, og danekongen måtte
gi opp freistnadene på å vinne herredøme over Noreg
denne gongen.
Slaget er omtala i fleire norsk/islandske soger og skaldedikt.
I disse verka finn vi detaljrike skildringar av opptakta til slaget og
av sjølve slaget. Vi får kjennskap til namna åt mange
av mennene som var med i striden og korleis hærane var stilte opp
mot kvarandre. I nokre av sogene er slaget skildra med mange einskildepisodar,
om Håkon Jarl som ofra sonen sin til Torgerd Horgabrud, om
haglelingen som kom nordmennene til hjelp då det røynde på
som verst. Og vi kan lese om korleis det heile enda, om dei
slagne hovdingane som vart bundne på stokken for å bøte
med livet.
Sogene gjev óg fleire konkrete skildringar og stadnamn til lokalisering
av sjølve slagstaden, sogeskrivarane gir i det heile svært
grundig informasjon for å vise kvar helst slaget stod. Men
likevel veit vi i dag ikkje med visse kvar helst Jomsvikingslaget stod,
og ingen stader på Søre Sunnmøre ser ut til å
høve heilt ut med opplysningane i sogene!
Eit stort slag som vart vide
kjent
Dersom ein skal gå ut i frå opplysningane i Heimskringla
og dei andre sogene som omtalar slaget i Hjorungavågen, var
dette eit stort slag etter tilhøva på den tida. Særs
mange skip var samla på slagplassen og det var store hærstyrkar
som sloss mot kvarandre i ein kvass og blodig strid.
Jomsvikingane hadde seksti store skip, og den norske leidangflåten
er nemnt til å vere mellom 150 og 300 skip, som var
skeidar, knarrar, snekker og handelsskip.
|
|
Om vi nøkternt reknar med at jomsvikingane jamt over hadde skip
på litt over medels storleik (20-25 rom), talde hæren
i det minste 5000 mann! Storleiken på leidangstyrken
er noko meir usikker, men etter ei liknande vurdering må den
norske hærstyrken reknast til meir enn 8000 mann.
Dersom vi set den samla mengda av skip til ca 250, ville dei fylle
eit areal på omlag 200 x 200 m ! Det var i den tida vanleg
at dei under sjøslag "slost frå stamnane" dvs at skipa var
bundne saman skipssida mot skipssida, og slagrekkene vart deretter
rodde mot kvarandre med framstamnane mot fiendehæren. Dersom
vi reknar med at dei store skipa var omlag 6 m breie, ville jomsvikingflåten
strekkje seg i nær 400 m. lengde!
|
|
Manglar éin teori om
slagstaden ?
No er det naturleg nok mange som meiner å vite kvar helst slaget
stod, men når sant skal seiast er dei fleste teoriane
mest ynskjetenking og kan ikkje grunngjevast ut i frå kjeldeskriftene.
I mange nyare historiske verk som omtalar Jomsvikingslaget, finn
ein ofte tvilsam og direkte feil informasjon.
Eit døme kan nemnast frå verket Norges Historie
bind 2 (Cappelen - 1976): Her får vi fyrst vite at skipa møttest
og la til slag inne i Hjørundfjorden og seinare i same kapittel
vert slagstaden omtala som Hjørungavåg! Ein lesar som
er litt kjend med geografien på Sunnmøre vil ikkje få
dette til å rime; Hjørungavågen er i dag namnet
på ein våg (Liavågen) nær Hareid. Om namnet
er historisk rett, er ei anna sak.
Der verkar óg noko lettvint når Norrøn ordbok
gjev tydinga av ordet Primsignd til å vere eit gamalt namn på
øya Sula på Sunnmøre.
No kan sjølvsagt dei gamle sogene innehalde både små
og store feil, og i fleire høve har ein sett at geografiske
opplysningar er feil eller mistydande i andre av dei nordiske kongs- og
ættesogene. Men dersom vi ikkje med skikkeleg grunngjeving
kan vise at opplysningar i jomsvikingsogene er feil, kan vi heller
ikkje vilkårleg endre detaljer som ikkje høver med "vår
teori".
Utgangspunktet må såleis vere å granske sogene,
så nær den originale teksten som mogeleg, med krav om
at det som stend der ikkje kan endrast utan grunngjeving, så
lenge dei ulike sogene innbyrdes ikkje gir ulik informasjon. Når
ein så tek for seg Jomsvikingsogene, Fagrskinna, Heimskringla
og dei andre kjeldeskriftene, då vil ein finne at det er svært
lite som støttar dei tidlegare teoriane om slagstaden, medan
ein annan stad, ytste delen av Ørsta-fjorden på Søre
Sunnmøre, høver i nær sagt alle detaljer.
Spørsmålet melder seg med stor tyngde:
Stod Jomsvikingslaget for omlag 1000 år
sidan i vågen mellom Lianeset og Steinneset i Ørsta-fjorden?
|
|