Om Ørstabunaden
- eit skriv frå 1947.
Teksten nedanfor er henta frå ein kopi av eit brev
til Sunnmøre Husflidslag, Ålesund. Kopien er ikkje dagsett,
men viser til eit vedtak av 30. januar 1947 av nemnda som arbeider
med Ørstabunaden. Brevet er underteikna av desse Ørsta-kvinnene:
Mina Velle, Nicco Ørstavik, Johanna Bøe, Ragna Engeset,
Signe Garmo, Elisabeth Krøvel |
1. Skjorta skal vere av kvit lin. Holfald
på skjortekragen, ermlinningane og bringa, etter eit 100 år
gamalt mønster frå Håvoll. Dertil eit lite sauma motiv
på endane av skulderstykket.
2. Bunadskjolen skal vere av svart eller blått ullty. Stakken
motrynka (flatfalda) med 18 cm forbreidd, eller piperynka (pipefalda) heilt
rundt, valgfritt. Sidde ca 20 cm frå golvet målt med sko på.
Stakken skal ha vanleg vidde. Livstykket skal vere djupt utringa i
halsen, firskore framme og runda i ryggen. Atthekting framme på
livet. Normal livlinje med belte.
3. Lomme: vanleg storleik og med lås. Låsen skal ha
mønster etter låsen på Aasen-lomma. Han er komen til
Aasen frå Brautaset og til Brautaset frå Aam, og er svært gamal.
4. Forkle : Me kan ikkje finne at forkle med prydsaum nokon tid
har vore bruka i Ørsta. Derimot seier dei gamle at stakken var
blå og krota derpå.. Me vil difor ikkje ha forkle på
bunaden.
5. Prydsaum: Prydsaumen er utarbeidd etter eit rikt utval av gamle
mønster og vert å nytte såleis: Bord rundt stakken nede
ca. 30 cm breid. Sauma roser på ryggstykket og bryststykket og lomme
og belte. Rundt utskjeringane på livstykket skal saumast pyntesting,
ca. 1 cm breitt, eller setjast på ein 1 mm breid kant av raudt ty.
Fargane på prydsaumen skal uttakast så godt som råd er
etter den gamle Ørstasaumen.
6. Huve. Høgehuve med rosesauma kvare er den eldste
her i bygda. Men kollehuve, også kalla Ørstahuva, er laga
i Ørsta og er no ca 100 år gamal. Me har difor tenkt at båe
disse huvene skal kunne brukast. Dessutan kan skaut med same slags saum
som på skjorta, kunne brukast.
7. Hoser: Raude ullhoser skal det helst vera, men svarte kan også
brukast.
8. Sko: Sylvspent sko.
9. Kep: Her var bruka to slags kep, eller kåper som det då
vart kalla. Det var den simple kvardagskepen som var rynka under halskragen
og var utan pynt og så kyrkje-kepen. Kyrkje-kepen vil med ha
attåt bunaden og den såg såleis ut: Oppståande
halskrage med raud kant. Runda skulderstykke med raud kant. Kepen piperynka
under skulderstykket. Jamsid med kjolen *.
* Merknad: Denne regelen er ikkje blitt etterlevd i
seinare tid, då dei fleste no ønskjer eit sidare skjørt enn det som
opphaveleg var meininga. |
|
|
|