ollioure Sempre endavant, mai morirem |
Side1 | ||||
Våren 2010 - i Languedoc-Roussillon Saman med Christophe, vår kjentmann, kom vi køyrande kystvegen, Route des Vignes, frå Argelès-sur-Mer. Landskapet skifter her frå det flate lavlandet med gylne sandstrender langs kystlinja av Golfe du Lion, til eit stadig meir kupert terreng der Pyreneane møter Middelhavet og skaper ei kystlinje med forrivne steinstrender og små, idylliske viker og bukter.
Då vi runda den siste svingen og såg ned mot Collioure, visste vi at dette var byen vi hadde vore på leiting etter. Små og store (ikkje altfor store) hus på høgdene og åsane som omkransa ein idyllisk, gamal by med slott og tårn og ei passe stor bukt med det blåaste middelhav du kunne tenkje deg. Skråningane kring byen var dominert av ei mengd med vingardar, og høgt oppe på fjelltoppen bak byen kneisa ei karakteristisk borg. Vi besøkte andre av dei vakre småbyane i nærleiken, Port-Vendres, Banyuls-sur-mer, Céret, Saint-Génis-des-Fontaines, Argelès-sur-Mer og andre. Alle var eit besøk verdt – men innerst inne visste vi heile tida at vi alt hadde funne vår by: Collioure.
|
||||
Collioure ligg i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Occitanie i Syd-Frankrike, ca 30 km syd for Perpignan og ca 35 km frå spanskegrensa, regna etter bilvegen via Le Boulou. (Regionen Occitanie var tidlegare delt i dei to administrative regionane Languedoc-Roussillon og Midi-Pyrénées. Regionshovudstaden er Toulouse)
Namnet Collioure blir uttala på fransk: kåljure og på katalansk: cotlliure, og byen er ei kommune med ca 3000 innbyggjarar, i den gamle provinsen Roussillion som no høyrer til departementet Pyrénées-Orientales.
Han ligg ved middelhavskysten, på kyststrekninga som strekkjer seg frå Argeles-sur-Mer og syd til spanskegrensa og som blir kalla Côte Vermeille (katalansk: Costa Vermella, som betyr "sinoberraude kyst").
Landskapet her, ved enden av Pyreneane, er kupert med ei steinet, forriven og variert kystlinje. Berre nokre få kilometer lenger nord finn vi dei solfylte sandstrendene som Syd-Frankrike er så kjent for, og som strekker seg milevis nordover mot Rohne-deltaet.
Biletet viser: Utsikt mot nord, Argelès-sur-Mer og kystlinja av Golfe du Lion
|
||||
|
||||
Litt historie Collioure høyrer altså til i det gamle landskapet Katalonia som var ein blomstrande provins allereie i Romerriket. På byrjinga av 400-tallet vart Katalonia okkupert av germanske visigotar og seinare av maurarane (i 712). Karl den store la området inn under sitt rike, og kalla det Marca Hispanica (Det Spanske Land). Marca Hispanica vart delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigaste. Då Karl II døydde i 888, vart grevskapet Barcelona sjølvstendig og tok namnet fyrstedømmet Katalonia. I 1137 vart Katalonia, saman med Valencia og Balearane, innlemma i kongedømet Aragón. Under Ferdinand II av Aragon (1452-1516) vart Katalonia ein del av Spania.
Kongeriket Mallorca vart oppretta av James I av Aragon ("The Conqueror") som regjerte som konge av Aragon 1213 til 1276. Kongedømmet Mallorca eksisterte frå 1276 til 1349, og inkluderte Balearane (Mallorca, Menorca, Formentera og Ibiza), fylka Rousillon og Cerdagne (dagens nordlige Catalonia), og dei territoria James hadde i Occitania (Montpellier, Carlades og baroniet i Aumelas). Hovudstaden i dette riket var på grunn av handel og diplomati, Perpignan på fastlandet. Etter at James døydde i 1276, vart riket teke over av den nest eldste sonen hans, som regjerte under namnet James II av Mallorca. I 1344 vart James III avsett av sin fetter og overkonge, Peter IV av Aragon, og vart i 1349 drepen i ein freistnad på å gjenerobre riket. Tittelen Kongen av Mallorca vart deretter berre nominell.
Ved Pyrenéane-traktaten av 1659 mellom Frankrike og Spania, vart det nordlege Katalonia frådelt og gitt til Frankrike, og vart til provinsen Roussillon. Seinare altså innlemma i det franske departement Pyrénées-Orientales med Perpignan (Perpinya) som administrativt sentrum.
Collioure har alltid vore ein ettertrakta stad pga sin opning mot Middelhavet, med to gode hamner som var lette å forsvare mot angrep. I 673 var byen okkupert av visigotkongen Wamba og kjeldene nemner då eit kastell i "Caucolibéri”. Namnet skulle tyde “hamn til Elne“, og det viser at han allereie då var ein viktig hamneby. Arkeologiske funn viser at byene vart brukt av både fønikarar, grekarar og romarar.
Frå år 981 tok fyrstane av Roussillon til med å byggje ei festning i Collioure, det som i dag er Le Château Royal midt i byen. På tolvhundretalet heldt tempelriddarar til her, og i tida 1276 til 1344 vart slottet brukt som sommarresidens for kongane av Mallorca.
I 1642 var det krig mellom Frankrike og Spania, og kong Louis XIII kringsette og erobra Collioure med ei hær på 10000 mann, mellom dei var Kongens Musketerar leia av Turenne og d'Artagnan !
Etter at Collioure kom på franske hender, vart festningane i byen, inklusive Fort Saint-Elme, utbygt og forbetra av militæringeniøren Marquis de Vauban. Lenker til meir opplysningar om kongeriket Aragon og kongane av Mallorca: Grand Priory of Terra Nordica http://www.mocterranordica.org Real Aula Mallorquesa http://realaula.homestead.com Royal Aragonese College of Arms http://royalaragonese.homestead.com Roussillon's historie http://histoireduroussillon.free.fr/Villages/Histoire/Collioure.php
|
||||
Lenke til Collioure Office de Tourisme Lenke: Kart over Collioure
|
||||