(3)
Saint John
Den 6. april 1911 kunne Rasmus for første
gong sette foten på amerikansk jord, i Boston i staten Massachusetts.
Ferda heldt straks fram med jernbane til Nord Dakota og onkelen Johan
Hovde, dit han kom fram om kvelden den 10. april. Han hadde då vore på
reise i meir enn 22 døgn etter at han forlet heimbygda. Turen over
Nordsjøen frå Bergen til Hull tok 2 døgn, i 10 døgn var han ombord i
amerikabåten frå Liverpool til Boston. Ferda med jernbane frå Boston til
St. John, omlag 250 norske mil, tok 3 døgn og 18 timar.
Landet han kom til var heilt ulikt noko
han hadde sett før; eit bølgjande prærieland med open himmel til alle
sider. Alt var sjølvsagt nytt og framandt for Rasmus, men miljøet i
bygdene rundt St. John var likevel ikkje heilt framandarta; dei fleste
han kom i kontakt med var av norsk eller skandinavisk herkomst. I år
1900 var folketalet i Nord Dakota omlag 319.000, av disse reknar ein med
at omlag 115.000 var immigrantar frå Noreg eller etterkomarar av slike.
Rasmus vart buande i Nord Dakota i åra
1911 og 1912, og onkelen i St John vart seinare det faste haldepunkt under heile
amerikaopphaldet.
|
Torstag 6
Klokka er no 12, helt paa aa
legg til kaia i Boston. Det hev vore taake inat so me hev legje
aa tulla utfor her inat. Hev pipa bestandig, so det vart liten
svevn. No er det steikjande solskin, og stilt.
Klokka 1/2 11 um kvelden, ligg aa ventar
paa at toget skal gaa. Ja dette hev vore ein hard dag, det maa
eg segja. Staa aa venta time etter time i denne hiten, og so
dumba;
det tek paa, men no er det yverstide, so det gløymest snart. Og
so hev eg vore plaga av haudeverk attpaa.
Ja det syner, at me er komne
til Amerika, for alt er stort og grumt. Det er svært til ein
jarnvegstasjon dei hev her i Boston. Innseilingi til Boston var
vakker, holmar og skjer, og so klett med pæne hus, der som var
ein plite, so det tok seg særs gildt ut. Og so mykjen trafik,
Mudrepramur, Seglskuter, Fiske-snekkur.
Fredag 7
Kl 11. Hev skifta tog til
Albany. Venta ein time. Det gjeng smaat dette, so skal me skifta
i Binghamton og, før me kjem til Shikago. Eit vent land dette
Amerika. Der me no hev fore er umtrent eins smaa bakkar med
skog; og elvar innimellom, og so tett-bygt med fine hus, so naar
ein ser nedigjenom ein dal, so er det nesten som ein by,
Sporvogner og jarnvegar alle stader. Og so fabrikkar og gruvor.
Kom til Binghamton kl 3 eftm. Vart verande der til kl 10. So eg
veit ikkje naar me kjem fram paa denne maaten.
Laurdag
den 8.
Kom til Shikago
kl 6 eftm. Skal gaa
klokka 11. til Minniapolis, so det dreg ut tidi ja, men det lyt
so vera, me kjem vel fram eingong. Eg sit paa ventesalen i
Shikago og skriv dette. Det er svært kor stort og grumt alt er
her i Amerika. Det syner at me er komne til den nye Verdensdel.
Svært kor staute dei ser ut alle Amerikanarar mot Engelsmennene,
og so vælkledde.
Sundag den 9 eftm.
Kom til St Paal kl 5 eft.
endeleg. Skal fara herfra kl 10. Trefte mange av reisefelagarne
fraa "Cymric". Skal fara alle so skal vestyver kl 10. Kom til St
John den 10 april kl 6 eftm. Farbror var paa stasjonen og tok
mot oss. Kjøyrde os til Farmen sin. Svært kor gildt og vænt her
er, eit lite vatn, og eit nes, og so mykjen skog, bjørk og bøk
og selje. Farbror ser svært dårleg ut, vart reint forandra.
|
|
Sundag 23 April
Hev no vore her hjaa Edstrøm
3 dagar. Det fyrste eg fekk aa gjera, var aa mjelka. Og det
gjekk bra. Kjem visst til aa lika meg her, naar ikkje det var
desse svartens kyrne, og so den stuten. Neste vike skal eg vera
med aa byggja paa hotellet. Likar betre det enn aa staa aa rydja
eikekjeppar og gjera rein hagen.
Tenkjer ofte paa deim
heime; skal tru kor dei hev det, hev endaa ikkje fenge noko
brev, men det vert vel ikkje so lenge no voner eg. Hev idag vore
med ein Villiam Kreg til andre sida av Fihs Lake. Han hev vore
her paa Edstrømplassen i vinter. Heimen hans er paa andre sida.
Han skal fara imorgo herfraa. Fer god mat her; men eg hev vorte
mager likevel. Voner eg kjem meg seinare, foresten er eg
smellande frisk, for her er vist godt klima. Folket her balar
ikkje med aa halda stort helg. Her er ei Norsk Kyrkje tett ved,
men eg hev ikkje høyrt um at der skal vera preike. Presten hev
visst eit vidstrakt Kall.
|
|
(utdrag av brev datert 30.4.1911)
De kan tru eg hev plenti aa gjera
her eg no er komen. Det fyrste eg gjer um morgenen er aa mjelka
3 kyr, medan Edstrøm kokar; so er det aa vaska upp etter maten.
Med det er me ferdig kl 1/2 8 - 8. So er det aa gaa paa arbeid,
anten paa hotellet eller med baatarne, for han hev ei mengd med
baatar som skal maalast aa pussast til turistane kjem Og dette
store huset hev me ikkje fenge takt enndaa, det er eit
forferdelegt arbeid aa tekkja det, for det er ialt 14 arkje paa
det, og so er det takt med spo. So hev me middag kl 1 - 2 daa og
lyt me koka aa vaska upp sjølve. So aa arbeide att, til kl 7
vel. Og daa hev eg attpaa aa leita upp kyrne aa mjelka, og det
er det verste, for de kan tru det er ikkje her som heime, aa gaa
uppaa ein haug aa sjaa utyver all mark. Nei, her er nokre smaa
haugar, men dei er for smaa, og so er her fullt av skog so ein
ser ingen stad, og attaat ein slik vind altid, at det er uraad
aa høyra bjøllurne. Men det gjeng godt, aa eg lengtar ikkje, so
eg likar meg godt. Og me fær det likare, naar kona aa dotteri
kjem der inn daa slepp me no matlagingi.
Denne mannen eg er med hev 2
plassar han bur paa. Ein her tett hjaa farbror, der han bur um
vinteren. Og so ein der inne me no er, ved "Fish Leak" Fiske
Vatn. Kona bur her, tett hjaa farbror, det var hjaa henne me var
paa besøk til, med same me kom her. Det er visst kjekke folk
baade kona og mannen.
Her hev vore støvande fint ver,
sidan me hadde den snøstormen med det same me kom her. Ein varme
som midtsumar heime, men igaar kan de tru det vart umbyte;
isande kald nordanvind, so kaldt, at det fraus tjukk is paa
vassbytta i romet der eg ligg. So her er so kaldt, som det var
vinter heime.
Andreas hev fenge seg arbeid paa
ein plass, so ligg paalag midt millom der eg er og so farbror,
han hev hyrt seg for 8 maanar, 25 dollar m.
Eg tenkte eg skulde faa høyra
heimanfraa idag eg kom her til farbror, men det er vel fortidlig
endaa. Farbror hadde fenge brev fraa Magna igaar, so eg fekk
frette heimanfraa likevel. Det stod vel til høyrer eg, voner det
no eg skriv dette og.
Naar de skriv, so maa de berre
fortelja alt mulegt. Kor det gjekk med fiskja, um de turka
fisken, og alt anna.
Eg tenkjer paa aa driva paa
trearbeid, um eg kan faa noko, naar eg er ferdig med Edstrøm.
Kan henda eg fær vera med honom, for han brukar aa taka akortar
og fara rundt paa arbeid kvar som helst. Aa vert her eit godt
aar, so vert her nokk aa gjera, tenkjer eg, og um ikkje det, so
kan ein fara ein annan plass. Det gjeng seint med aa læra
sproket med meg, for me talar ikkje anna norsk, men det vert
likare naar kona kjem inn for daa talar dei engelsk seg imillom.
|
|
Sunndag 7 Mai
Hev denne vika fenge brev
fraa Magna. Alt berre vel heime daa. Likar meg berre godt her.
Arbeider paa hotellet og alle desse baatarne innimillom. Plenti
arbeid, og so frisk og ingen heimlengt so gjeng tidi fort. Fyrre
Sundag var eg av aa besøkte farbror og tala med Andreas. Folket
her balar ikkje med aa halda so mykje helg som heime skaltru.
Snilde folk likevel. Svært humane og forekomande i alle maator.
Det gjeng smaat med aa læra detta forbaskade spraaket, for eg aa
Edstrøm talar berre norsk, men eg voner det kjem seg naar
familja kjem her inn, for dei talar berre Engelsk voner eg. Eg
trur eg vil gjeva med ut for trearbeidar, det er betre pengar i
det um ein kan faa arbeid paa den maaten. og so er det finare
arbeid paa ein maate; eg trur eg skal greida det. Her er alle
ting ferdige, det er berre aa setja saman. Men sjølvsagt er
umgangmaatorne longt annorleis enn heime i Norig,men eg maa vel
læra det naar ein legg godviljen til.
Den 14 mai
Hev no vore her tetpaa ein
maanad, likar meg bra endaa. Imorgo kjem kona herut, so daa
slepp me aa koka. Det er eit langsamt liv dette paa ein maate,
for her er ikkje mykje av det ein kan kalla morro. Men tidi
gjeng fort likevel, for naar ein hev plenti arbeid, so fer ein
ikkje stort tid aa tenkja paa noko anna. Voner det vert meir
avveksling naar dei kjem herupp alle desse turistane. Og eg fer
byrja aa lere noko av sproket.
Eg sveittar og arbeidar baade biefredag og
helleg-torstag
her. Det gjeng i ein surr baade helg og yrke. Det er berre maten
og arbeidet og pengarne folket her tenkjer paa. Aanei, det er
likare i Norig likevel.
Sundag 21 Mai
Ein fin dag idag, før i vika
hev det vore skodda og surt. Hev vore ei hard vika dette, fara
rundt aa leita etter krøteri mest kvar dag. Og so hadde med den
17 Mai onstag, dei vyr nok ikkje mykje den 17 her. Alle er glade
no her, for det ser ut for aa verta eit godt aar, som eg skulle
ynskja det vart.
|
|
(utdrag av brev datert 26.6.11)
Ja idag er eg her hjaa farbror, det
er sundag, eg skal gjelpa honom med aa faa istand høykorgi hans,
for han skal til aa slaa no. Naar de fær dette brevet so er vel
slaatten i full gang heime. Du maa vera flink til aa hjelpa deim
aa sæte høy i aar, og slaa.
Denne vika kan de tru her hev vore
varmt 110 grader i sola. Det vil vel segja so mykje som 35-36 gr
celsius, so det er ein god mun varmare enn heime. Og arbeida
hardt i slik varme det tek paa, ein vert so vaat som ein kom or
vatnet av sveitte, Her er ikkje godt aa vera no, for det er
steikjande sol um dagen, og um kveldane og natti hev me desse
muskjetterne som vil plaga livet av oss. Naar eg skal mjelka so
lyt eg ofte kveikja baal, so røyken kan jaga vekk det meste av
muskjetterne fraa kyrne, for det er omtrent uraad aa mjelka deim
utan, naar det er verst med muskjetter. Forige sunndag var eg i
den Norske Kyrkja, der var samla alle Norske rundt her, det var
fleire enn eg hadde tenkt. Og prest var der med kappe og krage,
som messa og preikte akkurat som heime, men det var ikkje nokon
flink prest tykte eg. Det er mykje turistar ved Fish Lake no.
Forige sunndagskveld var Andreas der inne, og me var ute aa
fiska ei liti stund, me fekk 6.
Igaar fekk eg brev fraa mor.
Du maa helsa henne takk for brevet.
Ho hev attlit for kledi mine. Aaja dei er nokk sunde ein grand,
verst er det med hosorne, men det er ikkje so farle her um ein
er ein grand sund, naar det ikkje heng lenger paa kroppen so er
det aa kasta deim aa kjøpa nytt. For dei brukar ikkje aa bøta
her. Eg fær vaska klearne mine der eg arbeidar, og det er godt,
for det er nok ikkje lenge før ein er skiten her, naar ein
sveittar so. Farbror hev fenge seg eit fyl igjen. Det er ei merr
til so no hev han 6. Men no fær eg nokk slutta, for eg hev ikkje
tid meir. Eg skuldar mange brev heim, men eg hev so liti tid, at
det vert ikkje skrive med meg, men de fær skriva likevel, so eg
fær høyra heimanfraa litt.
Skal helsa so mykje fraa farbror.
Han grammar seg og læt ille, fordi kan ikkje tenar noko pengar,
for han hev ikkje hjarte til aa selja nokon av mararne sine. Han
segjer han vil selja aa fara til Kanada, men det vert
naturlegvis ikkje anna prat. Folk brukar det her, naar dei vert
so mykje skuldige, at dei gjeng fraa farmen sin. so fær dei til
Kanada aa tek seg land der ........
|
Påskehøgtidene langfredag og skjærtorsdag
|
|